mandag 4. juli 2016

Det var en gang....

..Prosjekt Mariusgensere til to konfirmanter som ble ferdig med god margin til konfirmasjonene. Å få de ut på bloggen gikk heller tregt, men her er de! To gensere til to veldig ulike jenter, slik jenter skal være, og derfor fikk de også velge fargene selv.

Fadderjenten til ullpappaen valgte grå, hvit og mosegrønn. 586 gram drops karisma. Hun er en lang smal sak så strikket størrelse S med litt ekstra på lengden.


Fadderjenten min valgte vinrød og hvit. Den vinrøde er smart fra sandnes og den hvite karisma fra drops. 625 gram til en M.

Ser i ettertid at de er store i størrelsen, og begge jentene kunne nok gått ned en størrelse for å få en passform som passer en ungdom bedre. En lærer så lenge en strikker. Det ble nok marius mønster på en stund for min del, men kjekt å gi gaver som faller i smak. Gleder et ullhjerte at begge ungdommene ville ha, for de fikk valget om en annen gave.


Her går det i en del strikking, men med lite ekstra tid blir alt rettet mot strikking og bloggen havner et stykke ned på listen. Veldig koselig å lese de kommentarene som drypper inn innimellom.

Nå nytes dagene med husmaling, ute kos og trening av små føtter som god fjellgeit skal bli. Dette er virkelig min årstid. Og med sunnmørs sommeren kan også ull brukes, skulle gjerne droppet den men lyse dager og grei temperatur er godt nok. Gikk forresten på en skikkelig garn smell på drops salget! AJAJ men en del er allerede strikket, ikke så bra for lager garn strikking men kjekt er det!


Stine

torsdag 21. april 2016

Enkelt er ofte lekkert


Kjappstrikkadrakten til Paelas lever opp til navnet den er virkelig kjapp å strikke. Egentlig ikke så veldig stort sjokk når en ser på tykt garn og tykke pinner, men uansett kjekt å få fort ferdig et prosjekt etter to store gensere (ja de er faktisk ferdig) må bare ha noen bilder.







Først strikket jeg en drakt til lillesøsteren, lageret er så og si tomt for tykt merino ull så jeg byttet derfor ut det tykke merinogarnet i pickles sitt pure wool (aaaaaah det garnet altså!!) Ingen overraskelse jeg ble kjempe fornøyd med den 43 gram lette kjappstrikkadrakten i størrelse 6-12 mnd. Dette er en ullunge uten ro til bilder.


Forskjellen på tyngde i plagg ser en godt når jeg strikket kjappstrikkadrakten på bestilling. Samme størrelse men med merino ekstra fine fra drops kom drakten på 81 gram, nesten dobbelt så tung. Jeg tror neppe ungen kommer til å merke noe, så tung er den ikke, dette er ren ullnerding, jeg elsker lette og luftige plagg.



Så da håper jeg drakten faller i smak hos en liten tass i oslo og mammaen hans. Fargen likte jeg så godt at jeg lurer på en i samme til lillesøster for merino er et deilig garn å strikke i, også gir det så fin struktur!


Stine

fredag 15. april 2016

Helt like, et lite tips

Å få to ermer eller ben like er en ting jeg synes er viktig ved strikking. Flere jeg har hjulpet igang med strikking har ofte stoppet litt opp ved hvordan få dette til. Der står gjerne at en skal felle/øke hver 2cm eller hver 6omg, jeg ønsker at begge ermene skal felles/økes helt likt slik at de blir identiske. For å oppnå dette bruker jeg en merketråd. Tenkte jeg skulle vise noen bilder av dette enkle knepet som gjør at en uten problem får to like ermer.


Ved dette tilfellet skal jeg felle hver 2cm og det fant jeg ut ble hver 6 omg, jeg strikker da 5 omg, hvor mange omg en har strikket kan en telle som vist på bilde over. 5 streker = 5 omg

.
Jeg fletter så inn merketråden og tar tråden som strikkes med over. Denne omg feller jeg det jeg skal.


Så tar jeg merketråden tilbake til fremsiden og fortsetter å strikke fe nye omg før jeg gjentar felling. Merkingen vil se ut som bilde under, der tråden er festet i arbeidet har en felt/økt, en kan da også lett telle hvor mange en er kommet til. For mange er nok dette kjent kunnskap, men håper det kan hjelpe noen.


Her strikkes det på nye prosjekter, marius genserne er ferdig og til vask! Det gikk overraskende "fort" så nå håper jeg bare de passer til mottakerne. 

Stine

mandag 4. april 2016

Helt enkelt Fana


Fana, et ord som i min verden har flere betydninger. Et ord mye hørt i oppveksten, et hverdagsord som brukes gjerne i sammensetning til et annet. Fanajente, Fanabydel, Fanansnobb, Fanastril, Fanajakke. Det siste skulle det ta lang tid før jeg tok et nærmere bekjentskap til, Fanajakken, et klassisk mønster som jeg følte måtte bli strikket, fordi det er fint, men også for å ha "strikket det".


Første stoppen mot en Fanajakke var knapper, synes slike jakker løftes et hakk med knappene. Når de perfekteknappene ble laget av May Helen måtte det bli en fanajakke, myntknapper kan kjøper her Jakken er strikket ett oppskrift fra nøstebarna, 6mnd i vidde og 1år i lengde, den kunne vært enda smalere. Strikket i newzealand lammeull  og blackhill høylandsull (90gram).


Jeg valgte å kutte rutene i mønsteret, litt for smaksskyld og litt fordi ermene til slike små ikke er så lange. Jakken er relativt rask strikket i så liten størrelse, men siden symaskinen fortsatt er nedpakket tok monteringen lang tid, den tok så lang tid at jeg tilslutt heklet hull til ermene. Heklingen gikk helt fint hadde det ikke vært for mønster delen, der ble det noen tråder som måtte festes før ermene kunne bli sydd i. Konklusjon, enklere mønster /ensfarget kan en godt bruke heklemetoden også til ermer!


Stine


mandag 28. mars 2016

Nedtelling, advarsel om nerding!

Småbarn og tidspress-strikking er ingen god kombinasjon. Kjenner organisatoren i meg nesten (les har begynt) å tenke ut hvor mange gram garn en må strikke per dag frem til konfirmasjonene. Jeg er heldigvis ikke helt sprø, enda, kalkulatoren er ikke tatt frem for å  regne nøyaktig. MEN skal en tenke litt høyt, en damegenser er ca 500-550 gram i smart/karisma tykkelse. Her snakker vi 11 nøster x 2 gensere = 22 nøster, ok det her er nerding, men strikker en et nøste per dag er det 22 dager. Kjenner strikkeren i meg grøsser, men dette blir bra! Jeg lover dette blir bra!


For strikking er litt nerding, men må egentlig være litt nerd for å strikke. Eller, følger en et mønster, bruker det garnet som er anbefalt og er heldig å ha samme strikkefasthet som det står, da trenger man ikke nerding. Er man den som ofte (les alltid (nesten) ) skifter ut garn, ikke bare til en annen type med samme løpelende, men  gjerne til noe helt annet, da DA trenger man å være over middels glad i litt nerding.


Jeg elsker slikt! For strikking er akkurat det for meg, gleden av å velge akkurat det garnet en måtte ønske å gjøre oppskriftene litt til sine egne. Nå høres jeg helt vill ut, sannheten er at jeg som oftes eg ganske så nære i strikkefasthet og følger som oftest nesten hele oppskriften. MEN jeg liker iallefall tanken, og gleder meg over at de ti timene i uken med matte i et år ikke var forgjeves. Takk til han som lærte meg alt for mye om at for mye jeg ikke kommer til å bruke noen sinne, men matte i strikking er flittig i bruk, tror han hadde vært stolt.


Stine

torsdag 17. mars 2016

Liker du ikke brunt? hæ?

Jeg hadde en god tanke, jeg skulle være snill og overraske ullpappaen med en ny genser. Jeg som alltid forsikrer meg om mottakers ønsker kjøpte garn, fant mønster og planla og strikke litt i skjul. Tilfeldigvis hadde vi en samtale der han av en eller annen grunn sa at han ikke likte brun, hæ? og eg som hadde kjøpt for å strikke en brun genser til han, motivasjonen dalte, planene ble lagt på hyllen og garnet i pose.


Siden det i fjor ikkeble spandert en eneste maske på meg, ble det nå ny BRUN genser! Prøvd et nytt mønster, Marius 2 står det i mønsterheftet til Sandnes garn   har også sett denne under et annet navn? Genseren er strikket i Karisma fra drops, 537 gram. Hadde lyst på det de kaller "herremodellen" synes mønsteret kommer litt mer frem enn ved rundfelling som er her en '"damemodell". Genseren er strikket i størrelse S som tilsvarer M for dame. Så at han ikke liker brunt, helt greit, han har fått sin tredje grå genser, og jeg ble kjempe fornøyd med brun genser.  


Dette gav mersmak, var klar for neste prosjekt, men nok engang havner strikkeren på bunnen av strikkelisten. Nå er det konfirmasjonsstrikk! Vi er begge fadder på hver sin jente i år, gaven var "enkel" vil dere ha en mariusgenser i valgfrie farger, jatakk kom fra begge hold. Selv om dette stopper alle strikkeplaner frem til disse to genserne er ferdig, litt selvpålagt stress, men det varmer et strikkehjerte at to ungdommer ønsker ull! Og der følte meg meg plutselig litt eldre ?! 


Så hvis det er noen tvil, mariusgenser er årets påskestrikk. Følg meg gjerne på instagram, strikkehikke 

Stine

søndag 28. februar 2016

Isolasjonsnøstene


Det var disse nøstene, de jeg skulle minke litt av, for å få vekk litt gamle, litt rester og ikke minst for å lage plass til nye nøster. Jeg gav meg selv et lite prosjekt, lage litt rotering i nøstene ved å bruke rester/gamlenøster 12 ganger i 2015. For det er lett, det er veldig lett å begynne på de nye nøstene, de som er ferskt i minne.


Så hva skjedde i 2015, det kom ikke 12 prosjekter på min liste men 10! Jeg er veldig fornøyd med 10! 1045 gram av nøster som har blitt brukt som isolasjon er nå blitt til noe nytt. 1kg er blitt byttet ut med noe nytt, fantastisk fornøyd! Mye av det er blitt gaver, men det jeg er mest fornøyd med er nok heldressen til toåringen! Den var lenge i tankene og nå når den ble ferdig er den blitt utrolig mye brukt.Missforstå meg rett, det var mer garn enn dette som ble brukt fra lageret, forskjellen er at de nøstene var høyere opp på listen av har lyst å bruke. 



Så jeg fortsetter i 2016, nøster som jeg har gitt litt opp og rester, prøver meg igjen på 12 prosjekter, ikke et i mnd men 12 totalt. Også i år kjører jeg mot 1kg! Jeg er på vei, pinnene inneholder nå en genser til en liten tass. Denne gangen valgte mannen mønster, ok han fikk velget mellom to møsnter, valget falt på traktor- marius. Den strikkes i restene av første genseren jeg strikket til meg selv,  ferdig i 2011 mener jeg så dette er gode rester! Genseren min er brun med blått og hvitt mønster, marius som ble strikket alt for løst og er nesten ikke brukt. Jeg skriver nesten for når jeg gikk å ruget på storesøsteren så passet den sånn passe, den ble ikke brukt når jeg gikk med lillesøster så jeg må vel krype til korset og si at den ble bare brukt fordi jeg hadde brukt så mange timer på å strikke den, fæl er den, henger som en pose på meg.

Stine

fredag 26. februar 2016

En stor og en liten råtass


Har du dårlig tid, trenger en gave, da er råtassluen fra klompelompe å anbefale. Veldig enkle, raske på tykke pinner, flott passform og hvem blir ikke glad for hjemmestrikket til små poder? Jeg trengte ikke en gave og ikke hadde jeg dårlig tid, men som mye annet i klompelompe boken så fristet mønsteret. 


Med to jenter måtte det bli to luer, veldig stas for storesøster! Vi har make! (make, et av de får bergenske ordene toåringen har tatt etter meg, gleder et mamma hjerte, blås i om de andre ikke skjønner henne). Tykt garn, big merino fra drops, 94 gram til den største 3-4år og 85 gram til minste 1år. Tok ikke så mye strikketid men viser godt igjen på grammene. De er litt små i størrelsen og lillesøster har brukt sin fra hun var en 6mnd. Super lue å bruke i bilstolen, vi har dunpose noe som gjør at hodet og halsen er mest utsatt. Anbefales virkelig til de minste, og siden det er en kombinasjon av tykkepinner og merinoull så siger luen litt og den vokser med barnet, lang brukstid klager ingen over.


Har en liten rest igjen og vurderer en råtasshals, men først har jeg noen bestillinger, fra toåringen, hun har begynt å finne seg hefter og bøker setter seg ned og forklarer enkelt og greit at hun skal finne noe jeg kan strikke til henne. Ofte peker hun på kjoler og skjørt, en og annen genser og jakke blir også valgt, hun vurderer og ser gjerne flere ganger før hun velger ut et plagg, artig for en strikkemamma.

Måtte helgen gi gode strikkestunder

Stine


tirsdag 23. februar 2016

"Dans med meg mamma"


"Dans med meg mamma" en setning som ligger løst hos toåringen her i huset, en primaballerina. Men toåringen nærmer seg med stormskritt en ny bursdag, hun blir husets treåring! Å bli foreldre endrer ikke bare livet, det endrer strikkevanene. Fra å strikke til venner og deres barn gir det noe ekstra å strikke til egne barn. Det skaper også meninger som at en trenger en kjole, en bursdagskjole, sånn helt nødvendig, jeg lover. Dette året ble tatt på pinnene som årets første strikk. Godt med alt som er gjort sier hun som har panikkstrikket bursdagskjolene de siste to årene, kanskje dette blir den nye tradisjonen, mest sannsynlig er dette unntaket, tidlig ferdig ligger ikke helt i min strikke natur. 

 

Mønsteret er fra ministrikk og har lenge stått på ønskelisten over mønster kjøp, med to jenter i hus unnet jeg meg et kjolemønster til. Denne er strikket i drops baby merino, godt garn å strikke med, men med sine 220 gram er den langt fra en lettvekter. Kjolen er strikket i 4 år, ser for meg at denne vil sige litt og gi lang brukstid. Mønsteret må nok på pinnene igjen, da gjerne i et annet garn, ren ull står fremst i tankene. Hadde bare pinnene løpt like fort som ideene for hva en har lyst å strikke.

Stine

torsdag 18. februar 2016

Grått er flott


Før lillesøsters ankomst viste vi ikke kjønnet, ja så sprø er vi. Det eneste "negative" må nok være å ikke vite hvilken farge en skal strikke med, gleden er at de minste plaggene her i huset er nøytrale og kan brukes av begge kjønn. Grått er en flott farge, også på baby, den passer sammen med alle stereotypiske gutte og jente farger. Siste del av svangerskapet gikk med på å strikke x-antall romperser for å finne ut hvilken som skulle bli med på sykehuset.


 Det stod tilslutt mellom disse to, den øverste stakk av med seieren og ble med i hentesettet til frøkenen, sammen med hentesettjakken fra ministrikk, forminskede sokker fra myk start og en blanding av nøstebarnlue og myk start sin babylue. Begge modellene er fra Sandnes, men ikke samme heftene.


Begge er strikket i blackhill højlandsull, et garn som står høyt oppe på favoritt listen over ull (67gram + 52 gram). Det er ull-ull, men blir lett, luftig og ikke minst mykt etter vask. To(snart tre) åringen bruker det gjerne rett på huden og har ved flere anledninger sagt at det er mykt, noe som får ullmammahjerte til å ta et ekstra slag.

Endringene som ble gjort er at begge er strikket litt forminsket i versjonen fra 0-3mnd for å bedre passe en nyfødt kropp. Lillesøsteren var nesten akkurat 3kg og hun hadde mye å gå på. Den nederste modellen er også strikket glattstrikk på ryggen der en egentlig skulle strikke riller. Hvor kom de rillene plutselig inn? er jo ikke en rille på resten, passet ikke inn hos meg og gleden ved å strikke er.... og alt det der..

Og så til de knappene mellom beina, jej eller nej, jatakk til litt større barn, altså de som har så lange bein at en slipper å ta av de alle klærne under bleieskift. Når de er nyfødt er uansett (iallefall på mine barn) så små at en tar av alt når en skifter, et plagg til eller fra har ikke vært så nøye for min del.


Stine

lørdag 16. januar 2016

Du vet du er litt treg på blogging når...

Lillesøsteren nesten har vokst ut av strikkejakken før du bogger den... Det er snakk om snuppsi- babyjakke fra klompelompe boken. Vi har mange ulljakker liggende etter toåringen, men siden hun allerede arver mye klær er det kjekt som strikkemamma og kunne gi henne en egen liten strikkegarderobe. Det er også kommet mange ny strikkemønster siden storesøsteren var liten, og er det en ting en strikker liker så er det vel å prøve nye mønster? 


Jakken er strikket i baby merino fra drops (76gram), den er strikket i 2-4mnd noe som sier sitt siden jenten nå er 6mnd *kremt* Mønsteret er enkelt, passformen er god, eneste som irriterte meg med denne var at den krøller seg nede. Denne jakken var jentete nok til at jeg kunne grave frem noen nøster med mint,en farge jeg liker veldig godt men strikker veldig lite av. 


Samtidig som denne ble strikket fikk hun seg også en Alidalue fra samme boken 47gram merino ekstra fine til en 3-6mnd. Lilla med mint bånd for å passe til jakken. Strikket også denne luen i gave, 0-3mnd 36gram, til en liten ullmenning. 


Jeg har mange plagg som ikke er blogget, kanskje det kommer en liten fremvisning fremover, hvis jeg får ånden over meg, og ikke minst tid, lillesøsteren er en aktiv frøken som kryper som en liten militærmann, huhei hvor det går !

Stine

søndag 29. november 2015

Alle gode ting er tre...

Før ulldotten ble født strikket jeg en blårompers fra Sandnes fordi blåfargen var så fin, når ullmenningen var født strikket jeg en grå (sånn i tilfelle vi fikk gutt kunne jeg ikke gi vekk den fine blåfargen) Så når ulldotten viste seg å være en jente kom rompersen atter engang på strikkelisten.



Siden alle rompersene hennes fra den første tiden var grå valgte jeg å gå for litt mer farge. Garnet er fra drops, baby merino 82 gram 6-9mnd, mønsteret som sagt fra Sandnesgarn. Ikke fordi jeg bryr meg sånn veldig men jeg synes denne rompersen er utrolig lik den ministrikk har lagt ut som "sin" ?

Her strikkes det jevnt og trutt men bloggingen er det ikke så mye motivasjon for blir som oftest at jeg legger ut et bilde på instagram, kanskje min tid er over.

Stine
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...